Hvordan blir jeg lykkelig? spurte han…

Hva er oppskriften, hva er det disse menneskene som er lykkelige har funnet for noe som gjør at dem kan tillate seg å smile å være fornøyde hele tiden? Det må være noe mener noen du skal tro og det fortelles om folk som leter og har brukt hele sine liv i forsøkene sine, mens andre heldigper’er tydligvis har det mye greiere å får lykken servert fra tidlig start i livet. Å med all denne dritten og elendigheten som er i verden idag, så kunne Gud og enhver ha godt av å få litt lykke i livet. Jeg føler det er noe i denne duren premisset må henge sammen for at det skal være mål å mening i spørsmålet – hvordan bli lykkelig.

Før du leser videre vil jeg presisere at idag føler jeg meg litt full av faen, lykkelig full av faen på en måte så neste gang jeg besvarer spørsmålet er kanskje historien en annen… Svaret er uansett det samme 😀

Hvorfor er det bare sløve og slappe folk som leter etter lykken?

Før du leser videre vil jeg avsløre at lykke faktisk ikke har noen bestemt form, farge eller konsistens for den saks skyld. Om du allerede vet dette, så antar jeg at du også allerede er lykkelig evt har en pause bare, så skulle du bli fornærma er det alltså ikke deg jeg snakker til. Fordi…

For å kunne lete etter noe som helst, må jeg anta at det er en forrutsetting at man har forståelsen av hvordan det man leter etter faktisk ser ut. Eksempelvis når man skal lete etter en fjernkontroll og tror dem ser ut som en potet, og derfor går å leter i en potetbinge for så å bli skuffet over at denne poteten heller ikke innehar magien, vel… sløv å slapp er kanskje i snilleste laget, må være lov å si idioter er hva dem er dem som leter etter lykken! Ikke vet jeg men det hørtes iallefall ganske idiotisk ut å velge å bli trist å lei for at en potet etter masse innsats og tårer viser seg å skuffe deg med ikke å inneha oppskriften på lykke…. Men nå er det ikke farlig å være idiot, for straks du legger fra deg poteta å heller bruker hodet å lærer deg hvordan en fjernkontroll ser ut så er problemet løst forsvinnende fort – akkurat som idioten – han er borte vekk han også. Så å være idiot er ikke farlig, betyr bare at man ikke vet bedre på gjeldende tidspunkt.

For å lete etter noe må man altså vite hva man leter etter for ellers er det umulig å faktisk gjenkjenne det og derfor i det hele tatt kunne finne det. Jeg påstår derfor at det ikke er mulig at folk som sier dem leter har letet, dem bløffer og dem er i realiteten noen sære idioter som prøver å innbille alle andre at dem er såpass freshe og flinke at faen heller hvorfor kan ikke dem også bli lykkelige det er vel fortjent. Hvordan skal kunne gi lykke til en person som ikke gidder å gjøre jobben, alle normale mennesker forstår jo at det vil gå nedenom å hjem over tid når man premierer dårlig oppførsel?

Den forsvunne lykken – la oss lete litt…

Nå må jeg avsløre at lykke er en personlig greie som bare du vet hva er, og derfor er min lykke ikke nødvendigvis sammenlignbar med din lykke så må prøve å være generell såklart. Men takket være at vi er mennesker hele gjengen har vi såpass mange likhetstrekk at det skal gå veldig greit faktisk, så here goes…

OK, jeg har nå magisk endret karakter og en stor depresjon har slaget over meg. Jeg befinner meg plutselig naken og utpekt midt i et digert handlesenter hvor alle ler av meg… Postkassa er full av regninger, jobben er mista og alle nærmeste er døde! Jeg er dypt ulykkelig og nå må jeg finne lykken, stakkar meg.

Hva gjør jeg nå? Hvordan kommer jeg meg ut av elendigheten? Vel, da går jeg ut å leter…

Nei hør nå her folkens! Det er vel åpenbart at dette ble et idiotisk eksempel ettersom løsningen er jo allerede der svart på hvitt er jo bare å kontakte kreditorer, komme seg på NAV å få penger til tøy å bruke tida som jeg nå fikk siden jeg slapp å jobbe for pengene, til å komme meg ut å finne nye venner – tross alt dem er jo daue dem jeg hadde så ingen hjelp å hente der. Så når denne jobben er gjordt, å den er tung såklart, ja da kan jeg nok stollt og fornøyd LYKKELIG sette meg ned i stolen. Men å lete etter lykke nei det har jeg iallefall ikke tid til!

Å være lykkelig er et personlig valg

Jeg har bestemt meg for å være lykkelig, jeg gidder rett og slett ikke den andre løsningen å gå rundt å være sur å kjip å klage over alt jeg ikke gidder å gjøre. Noen mennesker syntes det er for jævlig irriterende at andre mennesker rundt dem skal levere hele tiden, å på den måten fremstiller jo dette dem som dårligere hvilket er helt sannt! Er jo veldig vanskelig å få seg dame om alle rundt deg har fin bil og alt på stell, faen ta disse jævlene som gidder å jobbe å kjøpe fin bil for å imponere… Nei jeg gidder faktisk ikke å kjøre denne modellen i hodet mitt, fordi jeg da må henge med alle disse tilsvarende menneskene som tenker slik.

Jeg liker å være glad, jeg liker til og med å le og da er det jo lurt å henge med andre som liker å være glade å liker å le. Men mange er surrete med følelsene sine og vet ikke alltid hva dem vil eller hvor dem står, og om det man liker ikke er å være glad men å se andre bli glade, det forrandrer alt. Poenget her er at man må gjøre seg kjent med hvem man er og hva man vil, om man vil være lykkelig altså. For først når du har satt ord på dine følelser og differensiert dem ordenglig. da kan du enkelt starte turen inn i lykkeligheten for da vet du akkurat hva som skal til for å gjøre deg glad – hvor og hvem du skal være – gjenstår bare å gjøre det.

Jeg hørte en gang en person si at han elsket å henge med narkomane fordi han syntes dem var noen jævla tapere, og ettersom hans eget liv er ganske turbullent og konkursfyllt så gav dette han en god følelse av å ha fått det til. Når jeg hørte dette tenkte jeg satan, han har jo virkelig skjønt det, går ikke an å si sånn! Men egentlig, når det kommer til å være lykkelig så har han virkelig skjønt det – skjønner jeg nå 😀 Men la det være sagt – jeg går ikke god den modellen jeg syntes den er aldeles for dårllig den er billig og – slapp!

Oppskriften på å være lykkelig

Om du virkelig lurer på hvordan du kan bli lykkelig så skal du dem neste ukene avblåse alle avtaler og forpliktelser du måtte ha, sett av tid til deg selv og bare deg selv for du vil trenge neste ukene for å gjennomføre arbeidet som er grunnmuren din for et lykkelig liv.

Sett ord på følelsene dine, og vær nøyaktig. Les deg opp om følelser, det finnes mange nemlig, veldig mange. Forstå at det sinne, raseri, hat, redsel, panikk og noen ganger regelrett flatt faen kan alle fra utsiden se helt likt ut. Tenk gjennom forskjellige årsaker til hvorfor du er trist, hvordan du blir glad, lag en list over problemene du har og lag en liste over behovene du har. Sett ord på alt, bli kjent med deg selv slik at du etter noen uker kan starte med å se på deg selv og ditt eget liv – jeg mener – mens man venter på lykken kan man like godt starte med seg selv ikke sant. Forstå at noen ting her i livet er vanskelige å kanskje vurder å unngå dem, forstå at noen ting i livet ordentlig morro forsøk få mer av det i livet ditt.

Til slutt skal du sette opp en liste, så stor som mulig, med alt du ønsker deg i livet + hva det koster deg det er ingenting som er gratis vet du – akkurat nå er du realist for dette er noe du vil få til ikke sannt. Så skriver du bed alle følelsene du vet du kan ha, har hatt eller kan få. Du er nesten i mål nå.

Drittjobben er nå å sortere alt. Ei liste med alle tingene du kan få fordi det er fysisk mulig å realistisk at du kan kjøpe dem. Så vraker du dem andre som bare er tull, alle kan ikke ha helikopter og eget hangaskip heller.

Identifiser følelsene som ikke gjør deg godt – bestem deg for å aktivt endre på ting for å unngå situasjoner hvor slike følelser dukker opp. På samme måte gå aktivt inn på å fremprovosere situasjoner som gir deg dem gode følelsene. Slutt å plag andre, å dropp folk som plager deg.

Så gjennomfører du det – å holder det – jeg lover deg – du kommer bli den lykkeligste personen på jorda om du klarer det. Men der er hardt arbeide og tar tid, er jo derfor følelsen er god også…

NB!
Jeg tror årsaken til at dem fleste av oss aldri er super lykkelige hele tiden er fordi det ikke er mulig å gjennomføre oppskriften til punkt å prikke, pluss at det er ris bak speilet om man blir for lykkelig. Dvs. det er bare noe jeg tror men jeg ønsker ikke å finne ut av hvorfor enkelte mennesker ler uten stans fra morgen til kveld euforisk – da blir jeg gjørende det samme og ettersom man blir paralysert og uten stand å ta hånd om seg selv – så lykkelig – så må jeg stoppe mens leken er god en plass.

Baby steps 😀