… en ting
På tide å ta seg en programmeringspause for nå koker det litt over i toppen min kjenner jeg
Plutselig ble jeg sittende å tenke på ting, og med ting så mener jeg ikke nødvendigvis noen spesielle ting forruten ting i seg selv… jeg mener, om du starter med ingenting…. altså ingenting er ingenting liksom. Men, det er ganske ufattelig hvordan denne – ingenting – faktisk fort viser seg å være en masse rare ting. Det tar ikke lange tiden heller, straks du kikker nærmere på ingenting skjer det noe – det er jo noe der ingen tvil om det.
ingen ting
Når du studerer ingenting risikerer du nemlig at det plutselig blir ingen ting… heller ikke to ting men muligens en, gjerne et, haug med ting! En stabel av ting som på toppen av det hele, dem er totalt forskjellige også. Herlig. Om ikke dette skulle være forvirrende nok – for det burde jo gå opp en varsellampe eller to her – det blir ikke bedre om du snur det hele på hodet…
ingenting
Denne gangen starter du med ting – altså pr definisjon ikke ingenting. Allerede sitter du nå med en rekke – jeg vil si åpenbart forskjellige – ting. Studerer du tingene så er dem alle plutselig tilsynelatende helt like… Det er veldig merkelig men disse tingene som i faktisk er forskjellige på alle mulige måter, er altså tilsynelatende helt like… Fascinating!
Alle tingene er altså – en – ting! Hvordan dette er mulig sier du, vel det kan jeg forklare enkelt i samme stil: Det er ikke lett å forstå, det vet jeg alt om!
… I digress
Som en digresjon tenker jeg at jeg har også hørt folk mene at _en_ ting er alle ting, men denne klarer ikke jeg å forstå så her melder jeg enkelt og greit – PASS! Men det er så mange flere kjente ting, alle disse såkallte «enkle» tingene som aldri er det. Nesten så man skulle tro dem var omvendt propposjonale av seg selv, fremfor å beskylde noen for ikke ha kjenskap til tingene dem prater om… For slike ting høres unektelig ut som helt andre ting en tingene det var tenkt være. Blir heller ikke klok på hvordan tingene distribueres ettersom «mine ting» og «dine ting», diffust spør du meg! Hva med dem andres ting? Hvem er dem andre egentlig, hvem er du eller jeg eller vi eller våres og vårt. Tilsynelatende små forskjeller i ordene, men allikevel er det forskjellen på liv og død!
Haha, nei nå skjønner du sikkert at jeg jogga persepsjonsmuskelen min mer en nok for idag så nå er det pause!