«Kan jeg bomme en sigarett?»
Røykere kjenner setningen godt. Den dukker opp på fester, utenfor puber, eller når du minst venter det: “Kan jeg bomme en sigarett?”. En uskyldig forespørsel, kanskje. Eller er det egentlig en perfekt utnyttet sosial manipulasjon?
For hva betyr det egentlig å bomme? Hvorfor bomme? Og viktigst av alt: hvem vinner egentlig på dette?
Den skitne sannheten bak sigarettøkonomien
La oss starte med fakta: Sigaretter er dyre. Og nei, vi snakker ikke «litt dyrt» som den fancy kaffen din, men «hjerterått, brutalt dyrt». Det å røyke i dag er som å brenne penger – bokstavelig talt – mens myndighetene ler hele veien til statskassa.
Men det stopper ikke der. For mens du allerede betaler skjorta for hver eneste sigarett, kommer de. De som aldri kjøper egne sigaretter, men alltid har et smil, et skjevt blikk og en «liten forespørsel»: «Kan jeg bomme en?» De bruker ikke penger – de bruker samvittighetskortet. En genial strategi for å være med i røykerklubben uten å betale medlemskontingenten. Rett og slett en frekkhetens kunst!
«Kom igjen, bare én sigg» – mens du tenker: Hvorfor kjøper du ikke dine egne, din blakke tulling?
Hva om ‘bomme’ betyr noe helt annet?
Kanskje har vi misforstått hele uttrykket. For hva om “bomme” egentlig er kodenavn for en gammel tradisjon? En skjult ferdighet som har gått tapt i tidens løp. Tenk deg dette: Du gir fra deg en sigarett, helt uskyldig. Men før du vet ordet av det, har mottakeren tatt sats, sikter, og skyter sigaretten rett i panna di!
I sakte film ser vi sigaretten treffe perfekt – filteret komprimeres i et øyeblikk av ren fysikkens magi – før den spretter tilbake, spinner elegant i lufta med to perfekte 360 graders omdreininger, og lander rett i sigarettpakken din igjen. Applausen bryter ut.
Men vent… dette kan jo ikke skje. For det første har han som ba om sigaretten, bare *én sigarett*. Ingen pakke. Hvordan kan sigaretten lande der den aldri fantes? Og for det andre: Hvis trikset faktisk fungerte, ville han fått så mye oppmerksomhet at han aldri ville trengt å tigge om en sigarett igjen. Han kunne bare turnert verden og levd på applausen alene!
Konspirasjonen bak ‘bomme’
Nei, vi er nødt til å vende blikket mot historikerne. Bomme er nemlig ikke et engelsk lånord, som mange tror. Dette er norsk kultur på sitt mest utspekulerte. I gamle dager, da sigaretter var like vanlig som poteter, fantes det en gruppe med økonomisk desperate, men sosialt smarte mennesker. De skjønte én ting: Ingen liker å bli kalt gnien. Så de skapte en tradisjon hvor det å gi bort en sigarett ble sett på som et tegn på generøsitet – og dermed ble bomme født.
I dag lever tradisjonen videre. Men mens de gamle historikerne kunne skyte sigaretter med presisjon, mangler dagens «bommere» både baller og muskler til å utføre det klassiske trikset. I stedet nøyer de seg med manipulasjon: «Du er vel ikke sånn som nekter folk en røyk, vel?»
Kan du skyte den tilbake i pakken?
Så her står vi, midt i en merkelig sosial kontrakt. Du gir fra deg en sigarett, mottakeren utfører ikke noe imponerende triks, og du står igjen én sigarett fattigere. Ingen vinner, bortsett fra de andre på sidelinjen som får seg en god latter.
Men tenk om du kunne svare på spørsmålet: «Kan jeg bomme en sigarett?» med: «Selvfølgelig, men kan du skyte den tilbake i pakken min etterpå?» Plutselig ville hele dynamikken vært snudd på hodet.
Og for all del, hvis noen faktisk klarer det trikset, klapp for dem. Men husk: Applausen varer bare i noen sekunder. Nikotinsuget? Det varer mye lenger. Og uten sigaretter, hva er da egentlig poenget?
// steinhaug
Lyst å høre noen sanger jeg har laget med AI? Her har du et par smakebiter hvor jeg som vanlig morer meg å forsøker dra i smilebåndet…
