Så jeg så dette sitatet med en munk som mediterer: «The older I get, the more I realize no one has any idea what they are doing and everyone is just pretending.»

Første tanke: Wow, så dypt og visst!

Andre tanke: Vent litt… hvem er det egentlig som later som her?

Se, når en munk – en fyr som har brukt livet sitt på å meditere i stedet for å bygge, reparere eller skape noe håndfast – plutselig konkluderer med at «alle andre bare later som,» så lukter det projektering lang vei.

The older I get, the more I realize no one has any idea what they are actually doing and everyone is just pretending.

For hva har munken egentlig gjort? Han har tenkt. Planlagt. Filosofert. Kanskje drømt om alt han kunne ha gjort hvis han ikke hadde vært munk. Men produsert? Bygget? Løst konkrete problemer? Tja.

Mens han sitter der og konkluderer med at vi alle «bare later som,» er det håndverkere der ute som faktisk fikser ting. Programmerere som skriver kode som fungerer. Folk som bygger hus som ikke raser sammen.

Vi som faktisk holder på med noe blir ikke dummere med alderen – vi blir bare mer realistiske om hvor lang tid ting tar. Vi lærer ydmykhet av å feile, empati av å møte motstand, og dømmekraft av å faktisk måtte levere resultater.

Så når munken sier «alle later som» – hvem er det egentlig som later som de vet noe her?

Projektering er når du beskylder hele verden for å være det du er redd for å være selv.