Folk elsker å kaste rundt seg med ord som våpen. «Idiot» er favorittordet. Men her er greia: språk er bare avtaler vi har gjort oss imellom, og avtaler kan reforhandles.

Tenk sånn: Vi er alle enige om at en «komplett idiot» er… vel, komplett idiot. Men hva med bare «idiot»? Det er jo ikke HELT idiot – bare delvis. Kanskje bare litt idiot i øyeblikket. Kanskje bare idiot på det ene området.

Og hvis noen er bare «litt idiot» eller «delvis idiot» – er en halv bil en bil? Selvsagt ikke. Så hvorfor skulle en halv-idiot være en idiot?

Se på hvordan systemet allerede gjør dette: «Post-traumatisk stress» høres jo nærmest mystisk og interessant ut sammenlignet med «tippa i hodet». Samme tilstand, helt annen følelse.

Så her er tricket: Når verden prøver å definere deg med deres ord, definer deg selv med dine egne. Er du «sta»? Nei, du er «prinsippfast». Er du «konfliktsky»? Nei, du

«velger kampene dine strategisk».

Folk som kaller andre idioter mangler bare kreativitet til å levere ordentlig sarkasme anyway. De er ikke onde – bare… språklig underutvikla.

Prøv det i morgen: Når noen prøver å lime en etikett på deg, spør deg selv om du er enig i oversettelsen. Du trenger ikke være det.

Språk er makt. Bruk den.

P.S. Apropos språkhacking – jeg vurderer å ikke endre mye på denne posten, bortsett fra å legge til 0.5 faen bare for å ‘fuck it up’ litt. Det er slik vi liker det!

Se? En halv-faen er teknisk sett ikke en faen, så det går helt greit. Og du som leser dette akkurat nå? Du har nettopp sett språkhacking i sanntid.